Som liten gutt skaffet Erik Solbakken (24) fra Moss Roklubb seg et signert bilde av sin store helt, Olaf Tufte. Nå sitter de i samme båt med et felles mål om å kvalifisere seg til OL.
Å passere det ytterst trange nåløyet som gir en muligheten til å få representere Norge i et olympisk mesterskap er svært få toppidrettsutøvere forunt. Det er en lang prosess som ofte kan gå over flere sesonger. Først må man overbevise overfor eget forbund og deretter må man klare de knalltøffe kravene som stilles internasjonalt.
En som vet mye om det som kreves er mosseroeren, Erik Solbakken (24). Han og lagkameratene ser Tokyo i det fjerne, men drømmen ligger fortsatt mange åretak unna.
En legende
Erik er en av to blad Solbakken-brødre som satser hardt på roing. Han startet opp som 13-åring og har virkelig gått gradene innenfor rosporten. I 2016 kom karrierens hittil største høydepunkt da han i sammen med makker, Martin Helseth fra Ålesund rodde Norges dobbeltsculler inn til et sølv i U23 VM.
Den og flere andre gode prestasjoner førte til at mossingen ble tatt opp på elitelandslaget. Nå sitter han i samme båt og deler den samme OL-drømmen som sitt store forbilde. En litt surrealistisk, men samtidig ubeskrivelig flott opplevelse, forteller Solbakken.
– Det kan jo ikke beskrives på noen annen måte. Olaf Tufte er en legende innenfor rosporten. Han er et råskinn som klarer å levere når det gjelder og en slik lagkamerat er jo noe alle drømmer om å ha i båten. Det er rett og slett utrolig stort å få lov å sitte i samme båt som Olaf.
Jeg har faktisk autografen jeg fikk som ung hengende på utklippstavlen min enda, smiler den sympatiske mossingen.
Har noe på gang
I vinter fikk Solbakken tøff medfart da han ble rammet av kyssesyken. Heldigvis var det god hjelp å hente fra Olympiatoppen. Sakte, men sikkert har han bygd seg opp igjen og treningsresultatene så langt denne sesongen tyder på at den virkelige storformen er i anmarsj.
Det fikk Solbakken blant annet bekreftet under den knalltøffe interne testen landslaget gjennomførte i båttypen dobbeltsculler på Årungen Rostadion tidlig i mai. Om det skal satses på dobbeltsculler eller dobbeltfirer mot OL er enda ikke bestemt.
– Vi kommer til å teste ut begge båtene fremover for deretter å satse på den som går raskest. Dobbeltfireren har levert svært gode tider på trening, men vi fikk ikke helt ut vårt potensiale under EM i Lusern nylig, så nå skal det bli spennende å se om vi klarer å levere varene i dobbeltsculler under de kommende World Cup-regattaene. Det er spennende tider i vente, forklarer Solbakken.
Har det som skal til
Jeløygutten som representerer Moss Roklubb har nå sagt opp sin deltidsjobb for å kunne satse maksimalt på roingen. Med opp mot 25 treningstimer i uken jakter han nå sin første mesterskapsmedalje som senior. Selv om EM kanskje ikke ble det helt store for Solbakken og resten av gutta i den norske dobbeltfireren, så gjenstår det nok av muligheter for å vise seg frem. Uavhengig av hvilken båttype landslagsledelsen til slutt velger å satse mot OL med så mener mossingen at han vil sitte i den aktuelle båten.
– Det mener jeg bestemt. Hvis valget faller på en dobbeltfirer så skal det nok mye til for at det ikke blir med de samme fire som rodde i EM. Dersom det er en dobbeltsculler det skal satses på så har jeg også et godt håp om å være en av de to som sitter i den også. Uavhengig av båttype så venter det en knallhard periode. OL er ikke noe man bare melder seg på til. Det forventes medaljer. For meg personlig er OL det ultimate man kan være med på som idrettsutøver.
Hvis ønsket ikke går i oppfyllelse denne gangen så kommer det jo nye muligheter om fire år. Jeg har ingen planer om å legge bort verken årer eller OL-drømmer, avrunder Erik Solbakken før han haster tilbake til trening.
Av Petter Andresen
