Han skulle gjerne vært verdensmester i orientering, men slik ble det ikke. Likevel har ikke 53-åringen noen tanker om å gi seg med idretten, til sommeren skal han til Sverige i et temmelig hardt konkurranse- og treningsregime. Derfra har han for øvrig noen meget hyggelige minner.
Torgeir Snilsberg ble født på Moss Fødehjem i august 1967. Da han var tre år gammel flyttet familien til Baugsåsen i daværende Rygge kommune, et flott sted å vokse opp for en liten gutt.
– Vi var mange barn der ute, spilte fotball og gikk på miniski om vinteren og badet i fjorden om sommeren. Og hadde fine skogsområder å leke i.
– Hvilken skole gikk du på? Ekholt?
– Nei, seks år gammel begynte jeg på Thornhill School i Botswana. Faren min var lege og jobbet i et Norad-prosjekt fra 1973 – 75. Imponerende av foreldrene mine, synes jeg, å flytte langt ned i Afrika med en søskenflokk på fire i alderen tre til ni år. Og da ble jeg altså plassert i annen klasse på den engelskspråklige skolen, jeg var seks år gammel, og der begynte de da de var fem.
– Hvordan sto det til med engelsken din, da?
– Jeg kunne yes og no.
Men det gikk seg snart til med språket, så da Torgeir kom tilbake til Baugsåsen var det en liten, språkkyndig kar på åtte år som begynte på Ekholt skole. Og ble plassert i annen klasse.
– Dermed har jeg aldri gått i første klasse, men to år i både annen klasse og tredje klasse.
– Og det har gått bra?
– Derom strides nok de lærde.
Tiomila
Deretter ble det Ekholt ungdomsskole og Kirkeparken videregående, økonomisk linje, på ham. Og så ramlet han pur ung inn i journalistikken.
– Jeg drev med orientering, og hadde skrevet litt i klubbavisa vår. Så var det en av kameratene mine som hadde en far som jobbet i Moss Dagblad, og han mente jeg burde prøve meg der. Det gjorde jeg, og jeg slapp til.
– Dermed var det gjort?
– Ja, og jeg fortsatte å skrive mens jeg tok utdannelse ved BI og konkurrerte i orientering.
Deretter var han i en idrettstropp i militæret 1987 – 88. Etter det, og etter å ha tatt ex phil, søkte han, og fikk, jobb i Akershus Amtstidende i Drøbak i 1990.
– Hvordan gikk det med idretten?
– På den tiden hadde jeg store ambisjoner, trente for å bli verdensmester, men det ble rett og slett for mye å trene før og etter full jobb hver dag. Så jeg fikk en kraftig downperiode.
– Men du kom tilbake?
– Ja, senhøsten -92 hadde jeg bygd opp noe igjen, og meldte overgang til Halden. I løpet av ti år der fikk jeg være med på å vinne verdens største o-stafetter med mange tusen deltagere. Vi vant Tiomila i Sverige fire ganger og Jukola i Finland to ganger.
– Ja vel, du ble ikke verdens-mester, men det var da litt av en karriere likevel. Når la du opp?
– Da jeg var 35. Da hadde jeg satset hardt i 15 år.
– Men du løper fremdeles i skogen?
– Ja, det er alltid nydelig i skogen.
Allrounder
Etter fem år i Drøbak, hvor han for øvrig stiftet familie, ble han ansatt i Moss Avis i 1995. Der er han fremdeles, og har dekket alle journalistiske felt, som sport (selvfølgelig), feature, kultur, nyheter og samferdsel.
– Har du noe favorittområde?
– Faktisk ikke, jeg synes det er interessant å jobbe på alle felt, treffe alle slags mennesker i alle slags situasjoner. Sånn sett er journalistikk et flott yrke.
– Du nevnte samferdsel, det har det blitt mye av den siste tida?
– Det kan du trygt si, jeg tror nok februar i år har vært den mest slitsomme perioden i mitt yrkesliv, med alt som har skjedd med utbygging og kvikkleire og tog og vei.
– Som gammel mossegutt (fra Rygge) har du kanskje noen meninger om det som skjer her i distriktet? Det er jo store ting, og mye temperatur.
– Nei, jeg har faktisk ingen sterke meninger om dette, og hadde ikke stått på noen barrikader selv om jeg ikke hadde vært journalist.
– Det har kommet påstander fra «opposisjonen», de som er imot de foreliggende planene, om at Moss Avis favoriserer det politiske etablissementet i disse sakene. Stemmer det?
– Målet vårt er i hvert fall å opptre fair og uavhengig, vi tar de som skal tas, og slipper til de som skal slippes til.
– Hva med BBM (Bedre Byutvikling Moss), blir de fulgt tilstrekkelig opp?
– Ja, vi er mottagelig for tips og saker derfra, og jeg har brukt utallige timer på tipsene, men de må etter hvert få medhold i noe dersom det skal være relevant stoff. Men for øvrig er det krevende å balansere folks raseri mot politikernes beroligende ord.
Journalistprisen
Etter mer enn tre tiår som profesjonell journalist har han opplevd utallige saker som har engasjert, men enkelte har selvfølgelig gjort spesielt sterkt inntrykk.
– Høydepunkt?
– Jeg hadde en sak i Akershus Amtstidende om moren til en fotballspiller som hadde en konflikt med trygdeetaten i Frogn kommune. Den saken jobbet jeg med på heltid, og den endte med at trygdesjefen måtte gå av.
– Og så vant du Den store journalistprisen i Østfold i 2005?
– Ja, det var for en ni sider lang featurehistorie i Moss Avis om en trafikkulykke i Råde. Sjåføren stakk av fra stedet, men ble senere tatt. Den saken involverte mange menneskeskjebner, og engasjerte mange.
For øvrig setter Torgeir Snilsberg stor pris på allsidigheten i yrket, og ser med glede tilbake på tiden med MFK i eliteserien, Dusty Cowshit i Melodi Grand Prix, og lesertur til Florida.
– Så dette vil du fortsette med?
– Jeg kan noen ganger være fristet til å reise litt, se mer av verden, men mest sannsynlig blir jeg her. Jeg liker jobben veldig godt, det er jo endeløst hva man kan skrive om, det er et privilegium å få være med.
Somerferie
Men nå er det vel ikke bare skriving og løping for vår mann med penn og blokk og grovmønstrede joggesko.
Hører han på musikk, kanskje?
– Jeg kjøpte min første kassett da jeg var tyve år gammel, det var Prince med «Sign of the times». Nei, det blir ikke så mye musikk.
– Litteratur?
– André Brink, «En lenke av stemmer», Jonas Jonasson, «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant».
– Ja vel. En perfekt aften?
– Da har jeg fått til en god sak i avisa, hatt en god løpetrening…
– Jogging?
– Helst intervall. Eller en halvlang sykkeltur. Jeg trener gjerne fems-seks ganger i uka, og så avslutter jeg med middag, spagetti med gulrot og brokkoli. Og Toros spagettisaus. Lekre saker.
– Ja visst. Sommerferie?
– Da skal jeg til Sverige og løpe orientering en helg, så skal jeg være der og trene en uke, og deretter være i Moss en roligere treningsuke, og så tilbake til en fem dagers konkurranse i Sverige.
– God ferie!
Tekst: Lars Rune Debes
Foto: Jørn Mortensen
