Det betyr mye for mange. Og det er et begrep og et «must» for alle som liker å snøre på seg joggesko og svette litt i skog og mark. Vi sikter selvsagt til Tirsdagsløpet, som nettopp er i gang med sesong nummer 50. De som er samlet på dette bildet, er fem av de seks som har deltatt én eller helst mange ganger hvert eneste år! Jan Sommerseth var dessverre ikke til stede.
Kjell Aarefjord er én av de seks med «fullt hus». Ikke så rart, kanskje. Han er jo sønn av Johannes Aarefjord, mannen som våren 1972 fikk ideen til å arrangere et trimløp i Husebyskogen ved Fuglevik i Rygge. Og som tenkt, så gjort. I slutten av mai dette året ble det aller første Tirsdagsløpet avviklet – i en runde på snaut 2,5 kilometer og med start og innkomst ved «krakken ta’n Johs.».
400 forskjellige
Samme ramme som i dag, altså. Tirsdagsløpet er «still going strong», som det heter på nynorsk. Ikke engang den hersens pandemien maktet å temme de løpsglade, selv om opplegget er noe annerledes, og friere, i fjor og i år enn det har vært de foregående 48 årene.
År om annet er det rundt 400 forskjellige personer som benytter seg av dette gratistilbudet og tilbakelegger sin(e) runde(r) i den velkjente traseen. Det blir mellom 3000 og 4000 starter i løpet av én sesong – og rundt 140.000 registreringer i løpet av hele Tirsdagsløpets levetid. Imponerende!
Mossianaprisen
Og på «krakken ta’n Johs.» sitter Kjell Aarefjord sammen med sin makker Tor Erling Fledsberg. Det har de gjort hver tirsdag i snart 42 år. Imponerende, det også! Kjell og Tor Erling er selve limet og bidrar sterkt til å skape det sosiale miljøet rundt Tirsdagsløpet. At innsatsen verdsettes, ble tydelig bevist i 2002, da Tirsdagsløpet, ved herrene Aarefjord og Fledsberg, ble beæret med den høythengende Mossianaprisen.
Går med staver
Når man har stilt opp hvert år i et halvt århundre, sier det seg selv at man er blitt godt voksen. Tove Østby Larsen, Cato Salvesen, Paul Nestaas, Kjell Aarefjord, Jan Sommerseth og Kåre Sørby – alle trenger de litt mer tid på å tilbakelegge 2467 meter nå enn de gjorde i glansdagene. Ikke alle knær, hofter og akilleshæler er like samarbeidsvillige som før.
– Jeg kan ikke løpe lenger, men jeg går med staver, sier Kåre Sørby. Det samme gjelder Paul Nestaas. Sørby er for øvrig «sjefsvikar» på krakken og dessuten ansvarlig for det økonomiske. Sist uke bestilte han for eksempel 218 tirsdagsløpsglass, som går til de mest iherdige trimmerne.
– Sånne glass har jeg mange av, gliser Cato Salvesen. Han løper fremdeles, men tidene han oppnår, er nok et stykke unna «persen» på 8,55.
Spark i rompa
Alle våre nestorer er klare på én ting: Tirsdagsløpet har betydd, og betyr, mye med tanke på verdien av å holde seg i brukbar fysisk form.
– Et spark i rompa, humrer Tove Østby Larsen.
– Tirsdagsløpet betyr at jeg har kommet og kommer meg ut i skogen. Det handler om rutiner, supplerer Kåre Sørby.
Og det å ta seg en runde i Husebyskogen og ikke minst treffe mange hyggelige mennesker – det må vel være en god rutine?
Per L. Johansen (tekst)
Jørn Mortensen (foto)
