Da Kjell Røhr stilte til fotografering i Møllebyen i Moss, var det en og annen forbipasserende som sperret øynene opp. For hva var det som åpenbarte seg? Jo, Røhr, kledd i et antrekk som sto i stil så vel med omgivelsene som det mirakelet av en motorsykkel han «kusket»: En skinnende blank NSU 1906-modell med 5,5 hestekrefter!
For noen år siden besøkte vi Røhr på Halmstad og snakket om de praktfulle eldre motorsyklene av merket BMW som han har bygd opp, slik at de framstår som nye. Dagens objekt, den nevnte NSU’en, var langt unna ferdigstillelse. Nå er bildet et ganske annet. Og siden det nærmer seg advent, tillater vi oss å stjele en linje fra et kjent vers: Den står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
På en låve
Det er ikke gjort i en håndvending å gjenskape en tohjuling som så dagens lys for 115 år siden, som sto stuet bort i mørket i en låve i Ørje i over 60 år, og som bar svært tydelige spor av å ha bli gnagd på av tidens tann.
– Sykkelen ble stående fordi jeg manglet en viktig del: bakhjulsnavet. Jeg var faktisk tre ganger i Tyskland på jakt etter nettopp denne delen.
Men ingen kjente til et slikt nav, og det til tross for at sykkelen var produsert i Tyskland, forteller Rygges svar på Petter Smart. Heldigvis for Kjell Røhr dukket det opp en motorsykkel oppe på Lillehammer, på Norsk kjøretøyhistorisk museum. Sykkelen ble kjøpt av en kar i Oslo.
– Da jeg hørte det, ringte jeg til ham, og han sendte meg et bilde av sykkelen. Og det viste seg at det bakhjulsnavet som satt på hans sykkel, var prikk likt det som sitter der, sier Røhr og peker på det glinsende klenodiet.
Fortgang
Røhr fikk låne navet i ett år og kopierte den viktige komponenten. Da ble det plutselig fortgang i prosessen. Og nå har han brukt tre år på å få klenodiet slik det fremstår i dag.
– Men alt i alt har det nok tatt atskillig lengre tid – rundt 30 år, tenker jeg, humrer han.
Vi snakker altså om en 1906-modell NSU med 5,5 hestekrefter og 700 kubikk som nøkkeltall. Og den må sykles i gang!
Enda eldre
– Er dette landets eldste motorsykkel?
– Nei, det finnes enda eldre sykler i Norge. Den aller eldste er nok en 1902-modell. Den finnes på Raufoss og er i kjørbar stand.
– Men sånn som sykkelen din står nå, kan du vel ta den med ut en solskinnsdag og cruise rundt med den?
– Ja, men jeg har hatt problemer med å få den til å gå. Den har startet, men den går bare litt på bensinen den får på skjenking. Den drar ikke opp fra forgasseren, så derfor har jeg et lite stykke arbeid i vinter også. Men til året, så…
Staffering og fornikling
Det er detaljene som er ekstra moro å holde på med, synes Røhr. Autolakk på Årvoll har stått for lakkering av sykkelen, og stafferingen er gjort i Tyskland.
– Jeg hadde med tankene til Tyskland. Og han som stafferte dem, sto med en kost på markedet der nede og dro disse strekene, på frihånd, mens han pratet med folk. Utrolig nydelig gjort! Den karen var stødig på handa og ikke fyllesjuk, gliser den stolte eieren.
Sykkelen har en egen oljetank framme. For cirka hver tredje mil må du suge opp ei pumpe med olje. Når du er ferdig med å kjøre, må du tappe olje med ei tappekran.
– Alt er forniklet. Pussinga har jeg gjort selv, men selve forniklingen er det andre som har tatt seg av. Når det skal fornikles, må underlaget være perfekt. Det kan ikke være en strek eller ei stripe, for alt synes igjennom. Sånt er veldig tidkrevende, særlig når det var så mye rust i utgangspunktet, doserer eieren av den imponerende 115-åringen.
Jørn Mortensen (foto)
Per L. Johansen (tekst)
