– Vi stortrives her ute i Årefjorden, forteller Yvonne Nærby (34) entusiastisk. Jeg ville aldri ha flyttet til sentrum i Moss, da hadde vi heller blitt boende i Lørenskog. Her ute i Årefjorden er det flott natur, god plass, stille og oversiktlig. Selv jobber jeg på Høyda og er så glad for at jeg kan jobbe i nærområdet. Aller helst ville jeg tatt bussen til jobb, men buss eksisterer ikke i vår del av kommunen, dessverre.
Arbeidet med å få på plass en kommunedelplan for Høyda går i disse dager inn i siste fase. Meningen er at planen skal vedtas i kommunestyret i løpet av året, etter at den har vært jobbet med i 4-5 år. Boområdet Ekholt og Bredsand er blitt en del av planen, men det er ikke Kallum, Melløs, Øre, Øreåsen eller Årvolltoppen. Heller ikke boområdet mellom Ekholt og Larkollen, Dilling, eller Vang som mange kaller det.
– Hvorfor?, spør Yvonne Nærby. Handelsområdet på Høyda er vårt handelsområde, det er der vår nærbutikk ligger. Dilling og Ekholt har alltid gått hånd i hånd, men nå har altså en kommunedelplan skilt våre veier. Mens Moss sentrum har fått status som regionssenter og Høyda status som områdesenter, er boområdet vårt degradert til lokalsenter, som innebærer ingen utbygging og ingen fremtidig vekst. Trist spør du meg, fastslår den engasjerte 34-åringen.Hun og samboeren flyttet fra Stor-Oslo for 12 år siden. De ønsket å komme bort fra det høye tempoet, trafikk og maset fra alt for mange mennesker som kjemper om den samme plassen. I dag har paret to barn på 4 og 9 år, samt en hund og katt. En faktor som betyr mye for tobarnsmoren er nærskolen på Vang.
– Det som er så flott med en mindre skole, er at alle kjenner alle. Det passer ikke for alle barn å være i store forhold. Og det var også grunnen til at vi valgte å flytte så landlig. Hensynet til barnas oppvekst var viktig. Men hadde det ikke vært for drahjelp i familien, hadde det vært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet da vi skulle kjøpe bolig for første gang.
– Det er lite boliger til salgs i Vang skolekrets. Og det gjør også noe med prisnivået. Det burde være mulig å legge ut mange flere boligtomter i området. Fortette på de eksisterende boområdene i Årefjorden, Smedhus, Gullfunnet, Fuglevik, Vang og Husebyskogen. Å bygge egen bolig er jo et ønske for mange barnefamilier. Jeg har flere venninner som gjerne kunne bodd slik vi gjør ute i Årefjorden, men de har ikke råd. Yvonne synes det hadde vært fint med flere boligtomter.
– Det hadde tvunget tomteprisene ned og sikret en jevn rekruttering til Vang skolekrets. Det gjelder å finne balansen mellom å bevare naturen og det praktfulle landskapsvernområdet som omgir oss her i sørvestlige del av Moss kommune. Men vi vet det er mange bønder som kunne ønske å utnytte eiendommene sine i større grad, og har gjentatte ganger søkt om å få fradele parseller til boligformål, men fått avslag. Vi er mange som ønsker oss en mye mer ekspansiv arealplan for Moss kommune, for denne delen av kommunen. Vi ønsker ikke å være et lokalsenter, hvor ingen ting blir prioritert. Det er nok å nevne fartsgrenser, skoleveier, veilys og snøbrøyting. Matjord og nytteskog, skal vil vi selvsagt beskytte. Men at alt skal skje i regionssenteret blir helt feil.
– En annen utfordring er et manglende kollektivtrafikktilbud. Den er jo nærmest ikke-eksisterende, konstaterer Yvonne.
På grunn av ikke – eksisterende bussforbindelser, hindret dette familiemedlemmer å bosette seg like i nærheten. Ikke alle har sertifikat. Vi bor på Dilling må vi kjøre bil til alt. Alt legges opp til at det skal være bilbasert. Det er jammen ikke lett å ta «grønne» valg her vi bor, legger Yvonne til. For det er vel ikke slik at kommunen vil flytte alle i distriktene til regionssenteret, og bosette oss i høyblokker av betong og glass?
– Det verste er at fartsgrensene på flere strekninger i Dilling er 80-soner. Det helt uten gang- og sykkelstier, og med sårbare skolebarn i «grøftekantene». Alle barn har rett til en trygg skolevei, konstaterer tobarnsmoren. Sønnen på 9 år velger å ta store omveier fordi han føler seg utrygg på det som er korteste vei til skolen.
– Kommunen sier at vi skal bruke Blomsterstien som skolevei. Den er gjengrodd om sommeren og nedsnødd om vinteren, og helt uten lys. Selv om man har gjort et bevisst valg om å bo landlig så kan man frimodig etterlyse grunnleggende tilbud som trygg skolevei, veilys og busstilbud. Vi med postadresse Dilling er en del av den nye kommunen vi og. Alt dreier seg ikke om ny kanalbru og fergetrafikk i denne kommunen.
Yvonne angrer ikke på valget om å flytte til Rygge da hun var i begynnelsen av 20-årene. Litt vanskelig var det å bli kjent med nye i starten, da man kom utenifra. Men det har gått seg til etter hvert.
– Jeg savner et utested i bydel Høyda med ordentlig danseplass, utover å danse på bordet, ler Yvonne. Og så savner jeg et sted hvor barna kan leke ute med andre barn i området. Etter mitt syn burde det vært en selvfølge at slikt fantes i vår del av kommunen.
Tekst/Foto: Karine Westerveld & Bjørn Boge
