Kuene på Bjølsund produserer 600.000 liter melk i året
– Møøøh! La meg presentere meg: Jeg heter 0404 «Katja». Jeg tilhører ferasen Holstein og bor i det prektige fjøset på Bjølsund søndre, det eneste melkebruket i Moss kommune. Her holder jeg til i vinterhalvåret sammen med søstrene mine. Og la det være sagt med én gang: Selv om det er mørkt og kaldt ute, har jeg det… ja, som kua i den grønne enga!
Det er «folksomt» i det 1530 kvadratmeter store fjøset, som ligger ved veien mellom Rygge kirke og Ryggeveien (fv 118).
– Jeg er ikke så god til å telle. Men Stig Gammelsrød, som eier meg og oss, sier at vi er 65 melkekuer pluss rundt 90 ungdyr. Og noen småtasser et eller annet sted, visstnok, men dem har jeg ikke oversikt over, sier «Katja».
Bestemmer selv
– Som sagt: Vi har det veldig fint her inne. Det er godt med plass. Og vi bestemmer selv når vi vil melkes. Inne i melkeroboten er det kraftfor. Det setter vi stor pris på, alle sammen, og derfor kan det bli tilløp til kødannelse. Hvis ei eldre ku finner ut at hun vil inn, kan det hende at jeg blir bestemt skubbet vekk. Og da må jeg vente på tur. De eldre kuene har forrang ved matfatet og i robot-køen. Men min tur kommer nok, den også, forklarer vår svart-hvite guide.
– Og vi har egen klø-børste, forresten. Den er veldig populær og bidrar til at vi kan holde oss rene, legger hun til.
Kaldfjøs
Her griper bonden sjøl inn:
– Ja, fjøset fungerer godt. Det er et kaldfjøs, der serviceavdeling og enkeltarealer er isolerte, mens stort sett hele hovedfjøset er uisolert. Temperaturen nå er ikke mer enn et par plussgrader, noe som er mye bedre for dyra enn tjue pluss, poengterer han.
Besetningen på Bjølsund produserer cirka 600.000 liter melk i året. Av dette går 60.000-70.000 liter årlig bare til kalvene, som skal ha melk iallfall i tre måneder.
Ligger godt
– Bjølsund er altså det eneste melkebruket i Moss kommune og det eneste storfebruket. Det er to melkebruk i Råde og noen i Våler og Svinndal. Fortsatt dominerer mindre bruk med båsfjøs. Men her på Bjølsund er det løsdrift – det vil at dyra ikke står på bås. De går i robot når de vil, klør seg når de vil og legger seg når de vil. De ligger og tygger drøv på tjukke, gode madrasser, og det er om ikke faste plasser, så iallfall liggeplass til samtlige, sier Gammelsrød.
Dyra blir for øvrig sluppet ut på beite i mai og tas inn i oktober. De beiter på flere forskjellige områder, fra Vansjø i nord til Kurefjorden i sør. Kuene som melker og er i produksjon, går rett rundt fjøset her, for de skal jo inn i melkeroboten, legger han til.
Oppadgående
Nummer 0404 kaster seg innpå igjen:
– Nesten alle kuene i fjøset er svarte og hvite. Noen er brune, men det er mye Holstein her. Vi er en ren melkerase – høyere og slankere og ikke så kjøttfylte som NRF (Norsk Rødt Fe), som er en kombinasjon av melk og kjøtt. Vi kan melke opptil 50 liter i døgnet. Selv er jeg litt over tre år gammel. Jeg har fått kalv to ganger og ligger foreløpig på rundt 25 liter per døgn. Men jeg er for oppadgående, sier hun selvsikkert.
– Og selv om vi er mange, har alle et navn – navn som begynner på forbokstaven til mora vår, legger hun skyndsomt til.
Hovedtyngden av den melka som produseres på Bjølsund, leveres til Tine. Så går det en del til Stigs kone Sølvi, som driver prisbelønt osteproduksjon på Halmstad, pluss noe til kalvene. Bjølsund har kvote- og leveringsavtale med Tine, og Sølvi tar imot cirka 1000 liter i uka for tida.
Da vår journalist og fotograf var på besøk i fjøset, hadde roboten nettopp skjøvet fram rikelig med mat på brettet.
– Da var det mange som kom fram for å spise. Men etter hvert roet det seg, og nå er det mange som ligger og drøvtygger. Det er da de produserer melk. Og det er viktig at de ligger godt – og mye, sier Stig Gammelsrød.
– Alt foret som ligger på brettet her, er egenprodusert, inkludert åkerbønner og bygg som vi valser. Av alt foret er det 13-14 prosent som er kraftforet de får i roboten. Det kjøper vi fra Felleskjøpet, redegjør Gammelsrød, som vel kan tituleres som «kan(d) jur».
