Brede Bøe (straks 50 år) har gjennom nesten hele livet stått på omtrent alt av scener med sine fantastiske revyer og artige show. Han har også vært programleder, skuespiller, lokalpolitiker og nesten ordfører. Mannen er en stor kunstner og en entertainer av skyhøy klasse. I en 32 års periode har han spilt 2500 forestillinger.
28. mars i år fyller Brede Bøe 50 år og dette skal selvfølgelig feires stort. Han ønsker seg tulipaner – fordi han elsker det.Vi møter Brede på Cafe Riis for en prat. Og Brede er en avslappet, morsom og en kar som virkelig er seg selv. Han er kjapt ute med å si at i hans bransje nytter det ikke å breske seg eller tru du er noe bedre enn andre. Og være høy på seg selv kommer man ikke langt med dette gamet sier han bestemt.
Moss i sitt hjerte, men….
Brede anser seg selv som ekte mossing selvom han er født i Tønsberg. Han flyttet til Moss som 3 1/2 åring, så det er her han hører til. Men når det blir for mye prat og mas om Moss og Østfold. Og om hvem som er best av Fredrikstad og Moss å sånn – da sier Brede stolt at han er Tønsberg.
Hva driver du med om dagen?
– Jeg har jo vært løsarbeider i hele mitt liv innen for dette artisteriet, så det driver jeg jo fortsatt med. Eventer, konserter med et storband og en-manns-show. Innimellom har jeg mye fri og innimellom blir det mye jobb. Hva jeg skal til sommeren f.eks aner jeg ikke. Men ting er nok roligere for meg nå enn i gamledager.
En vanlig dag
– Jeg har sjeldent vanlige dager…. Men jeg står stort sett opp i 09 tiden….spørs litt hva jeg har gjort dagen før. Jeg pugger litt tekster, trener litt dann og vann, vandrer i byens gater og tar ofte en busstur rundt i Moss. – Da slapper jeg virkelig av.
Første gang du sto på en scene?
Da var jeg vel 7- 8 år på barneteater med Rosa Eriksen. Der var jeg med i to forestillinger, Askepott og Snehvit. Men tenkte ikke den gangen at det var dette jeg ønsket for framtiden. Jeg skulle jo bli advokat eller hjernekirurg.
Brede sier at han begynte med barneteater fordi hans bror drev med det. Men etter å ha spilt i både Snehvit og Askepott fikk han tilbud om rollen som fe, da sluttet han med teater for denne gangen.
– Jeg ville ikke være noe fe, sier han.
Som 13-14 åring ble jeg og kompisen min Sverre knyttet opp mot revygruppen Straight Flush som da spilte på Parkteateret. Så vi jobbet for de. Historien er at jeg var høyre følgespotfører, så jeg styrte følgelys fra høyre side. Men i 1987 på min 18 års dag ringer Ragnar Roksvåg å spør om jeg vil være med å spille revy med Culterselskapet samme høst. Det sa jeg ja til, den het «Svartere enn natten».
Mens jeg gikk på teaterlinja så gjestet vi på Cats i Fredrikstad. Cats var jo veldig populært den gang. Så det var stort å være en del av dette. Etter dette begynte jobbtilbudene å tikke inn. Det ble flere jobber i Fredrikstad b.l.a. En revy med Kari Simonsen og Pål Nilsen. Så fra 1987 – 1994 fartet jeg mellom Moss og Fredrikstad å spilte i ulike revyer.
– Jeg har også fra 1991 drevet med en-manns-forestillinger, og dette gjør jeg jo enda. 1994 får jeg tilbud om å være med å spille på ABC teaterets åpningsrevy «Festrevy for Norge». Så frem til 2003 spilte jeg på ABC teateret og på Chat Noir.
Forvekslet med Åsleik Engmark…
– Jeg har blitt stoppet på gaten og fått skryt for ting Engmark har gjort i sin karriere. Jeg har takket pent for det, men ydmykt sagt at det ikke var meg.
– Jeg var 24 år da fikk hovedrollen i Sommer i Tyrol i Fredrikstad. Dette var nok det fineste jeg har opplevd. – I over 30 år har jeg nok spilte 2500 forestillinger, og dette var jo uten om tv og alt det andre jeg drev med. Når du er ung har du ekstremt med krefter, men dette avtar jo med alderen.
Største flauser?
I 1993 skulle jeg synge på direkten på NRK, ingen har fortalt meg at man kan ha «jukselapp», så etter første verset glemmer jeg teksten. Jeg måtte begynne på nytt igjen – og da gikk det bra. Rolv Wesenlund var da programleder å mente jeg redde meg bra inn.
Når jeg spilte i Blanke messingen glemte jeg også teksten, da er det han som spilte min sønn på 12 år i den forestillingen som suflerer meg. Så det går alltid bra.
Det beste med jobben din?
– Alle folka man møter. Det er en herlig verden.
Største utfordringen med jobben din?
– Og være meg oppi alt sammen. Hvor har jeg gjort av meg?
Men hvordan er det å stå på en scene å levere, når man selv ikke har det bra?
– Man må jo levere og for meg har dette vært terapi. Når man først har kommet seg på scenen går det jo fint. Men frem dit med nerver, prestasjon og denne uroen helt ille.
Lett å ta med seg jobben hjem?
Tekster og ting som skal gjøres dukker jo opp i hodet hvor som helst. Straffer aldri meg selv for feil jeg har gjort.
Hva er den største forskjellene mellom den du er på jobbb og den du er privat?
– Merkverdig spørsmål……vi kan ikke være det vi gjør, men vi kan gjøre det vi er. Jeg er nok ganske privat person. I mine en-manns-forestillinger er nok alltid veldig meg og veldig lik den jeg er.
– Jeg tror nok jeg er ganske lik, det er jo bare forskjellig arenaer. Også har jeg ikke vært så opptatt av jobben min. Det har vært litt sånn på siden som et arbeide med innlevelse.
– Hvilken av dine egenskaper har vært den viktigste i alt du har gjort?
– Det er teaming, jeg er god på teaming.
Hvem person har betydd mest for deg i din karriere?
– Det er flere inspirasjonskilder som jeg ikke kjenner, Sammy Davis er en. I underholdningsbransjen er det tilfeldigheter som gjør at man blir sett, dette er jo et lite standardisert arbeidsmarked. Så det er vanskelig å peke ut et menneske.
Forbilder?
– Dag Frøland og Grete Kausland er to av mine inspirasjoner. Når man blir kjent med folk oppstår det en merkverdig gjensidighet og likeverdighet. Det funker ikke i denne bransjen at jeg har holdt på lenge og du har holdt på kort. Uansett alder og bakgrunn er det viktig med kollegial respekt.
Har du noe ritualer du må gjøre før du går på scenen?
– Jeg kommer alltid veldig tidlig også setter jeg på kaffen. Så går jeg igjennom alt jeg selv skal ha ansvar for. Det er viktig.
Planer fremover?
– Det er feire mitt eget 50 årslag om kort tid også satser jeg på at det blir et nytt en-manns-show i Moss til høsten….kanskje.
Tusen takk, Brede og gratulerer så mye med 50 års dagen. Vi sender i hvertfall tulipaner i anledning dagen.
Tekst: Gro Brede Johasen
Foto: Jørn Mortensen
