De har hatt fast plass ved hjørnebordet hos Varnaveien Kafe siden 2005. Ved en anledning hadde noen okkupert bordet og satt seg der med kaffekoppen sin. De hadde selvfølgelig sin fulle rett til det, men det tok ikke lang tid før de skjønte at her var det noe som ikke var greit. Den middelaldrende guttegjengen vi snakker om er nesten verdensmestre i barnslig oppførsel. Etter rimelig kort tid skjønte bordokkupantene at det kanskje var lurt å bytte bord.
Da de oppgitt tok koppene sine til et bord litt unna den støyende gjengen, tok det bare sekunder før de hadde benket seg rundt sitt faste bord. Flere av frokostklubbmedlemmene hadde ikke beveget seg så fort på mange år, -mente Hjertergutten fra Son. Han minner oss stadig på at han egentlig kan regnes som grunnleggeren av denne klubben. Hadde ikke veteranbilentusiasten fra Krapfoss vært tilstede, hadde han nok helt klart påstått at han var grunnleggeren og ikke bare egentlig.
Fire kontorløse selgere
Det hele startet opp med fire bekjente som reiste rundt som selgere og hadde sine kolleger og oppdragsgivere ganske langt unna. Da var en frokost på Finbakeriet i Moss greit å ta. Etter hvert la de om sine ruter og sørget for at de kunne møtes der hver fredag til utveksling av erfaringer og tips om kunder som kanskje trengte nettopp deres varer. Etter hvert kom det fler med, og ettersom tiden gikk og de fleste har byttet farge på håret, har de blitt ganske mange.
Dårlig med parkering
Da tinghuset ble bygget i 2005 var det voldsom aktivitet i området rundt Finbakeriet. Det ble etter hvert nesten umulig å finne parkering og etter litt sondering og prøvespising rundt om, ble Varnaveien til slutt deres faste møteplass. Her blir vi tatt godt vare på og har innimellom klart å opparbeide noen bitte små fordeler. Disse tar vi godt vare på – mente elektromannen Johannessen og til gjengjeld holder vi lokalet med hygge og varm humor….
Varianter med egg
Latteren sitter som dere skjønner temmelig løst rundt bordet denne fredags morgen. Det er en utbredt enighet om at det er opptil flere år siden det sist ble sagt noe seriøst og alvorlig.
Da det litt «seriøse» spørsmålet om hva som spist på en slik frokostsamling, fikk vi bare det latterfulle svaret om at de spilte ingen rolle, bare det var egg på. Det var jo tross alt fredag.
Munndiare
Av en gruppe på mellom 12 og 15 mann var det i dag møtt frem litt over halvparten. Forklaringen på det var at de hadde noen fredager med fravær på skift for å hvile ørene. Alles øyne rettet seg da straks mot «Hjertermannen» Hans Kristian fra Son. Han snakker nemlig hele tiden. Både på ut og innpust ble det sagt. Unge Kristiansen tok seg overhodet ikke nær av disse beskyldningene, men trøstet seg med at han hadde tilhørere som var meget flinke til å lytte.
Polarklubben
Da vi frittet dem ut om hvilke samtaleemner som ble mest anvendt, var de ikke i tvil. Det er julebordet og Vansjøturen. Der var det mye å snakke om både før og kanskje spesielt etter. For de som husker. Julebordet blir avholdt i januar og vansjøturen blir gjennomført i samarbeid med den berømte Polarklubben i Vansjø. Der er det noen Polarsnekkeeiere som er så hyggelige å befrakter denne tvilsomme gjengen en rundtur på vår fantastiske innsjø.
Godt humør og munndiare til tross. Dette er gode kamerater som hjelper hverandre med råd og vink utfra de forskjellige fagområder de innehar. Det var en opplevelse å få være tilstede og oppleve dette humørfylte samværet og vi takker for invitasjonen om å delta på noen frokoster. Det måtte selvfølgelig regnes som prøvetid først fikk jeg høre..
Tekst: Ivar B Johansen
Foto: Jørn Mortensen
