Det er ikke så altfor mange estetiske detaljer igjen på Høyda. Men fremdeles finnes det noen rester etter den gamle jordbruksgrenda som det er verdt å hegne om. Til disse hører «Høyda-lønna». Treet var opprinnelig tuntre på Høiden gård.
På parkeringsplassen ved siden av rundkjøringen i krysset Høydaveien, Ryggeveien og Øreveien står det et stort lønnetre, den såkalte «Høyda-lønna». Treet har, som nevnt, vært tuntreet på gården som har gitt Høyda-området sitt navn. Som selvstendig gård kunne Høiden skrive sin historie tilbake til 1835, men før det hadde gården vært husmannsplass under Dilling vestre. Bygningens midtparti var et meget gammelt tømmerhus som senere ble forstørret og ombygget. Slik undertegnede husker huset, hadde det utseende av sen 1800-talls byggeskikk. Før fastskoleordningen ble etablert, holdt omgangsskolen ofte til på Høiden gård. Muntlige kilder har hevdet at det har vært avholdt rettssaker på Høiden gård. En av kirkens mange prosesser mot Hans Nielsen Hauge skal ha foregått på Høiden. Om dette virkelig er historisk dokumentert, skal være usagt.
Det egentlige Høiden eller Høyda, er arealet mellom Høydaveien og Ryggeveien, Området var opprinnelig jordene til Høiden gård. I 1921 ble småbruket Kjellstad fradelt Høiden. Som en digresjon, nevner vi at Kjellstad var hjemmet til motstandskvinnen Hjørdis Edvardsen. Hun er viet sitt eget kapittel i boka «Mossekvinner». Kjellstad er identisk med dagens Høydaveien 10. Det gjenværende hovedbølet på Høiden besto av parkeringsplassen hvor lønna står og de nåværende næringseiendommene Skeidar, Rompuben, AniCura Jeløy Dyresykehus, Sparebank 1 og Extra.
Av eierne til Høiden gård kan blant andre nevnes Anton Martinsen, som var far til den avholdte mosselegen Fritz Martinsen. I 1917 ble Høiden gård overtatt av Nils Halaas og brukt sammen med eiendommen Helgedal. Helgedal lå der Seas ligger i dag. Jordene på Høiden og Helgedal ble drevet som en enhet fram til gårdene ble nedbygget i 1970-årene. Siste eier var Helge Halaas. Hovedbygningen og tunet på Høiden ble utskilt som egen eiendom og siste eier var Nils Halaas’ datter og svigersønn Johanne og Ellef Kure. Ellef Kure drev en omfattende torvstrøvirksomhet på Dillingøya.
Det aller meste av det tidligere Høyda sentrum er historie. Det er ikke mange sporene tilbake etter Høiden gård heller. Det er synd at bygningen som har gitt navn til hele Høyda-området, ikke ble bevart for ettertiden. Den sto fram til 1987. Hovedbygningen på Høiden gård ble ekspropriert av Statens Veivesen og måtte vike plass for en gang- og sykkelsti. Tilbake etter gården står kun tuntreet, «Høyda-lønna».
I de senere årene har det blitt noen tørre greiner i toppen på «Høyda-lønna». Noen burde fagmessig fjerne treets tørre greiner. «Høyda-lønna» er vertstre for snylteplanten misteltein. Dette «liker» nok ikke lønna selv noe særlig, men takket være mistelteinen er «Høyda-lønna» automatisk fredet.
Mon tro om det ikke er på høy tid med en opplysende plakett om både lønna og Høiden gård?
Tekst: Arnulf Johannessen
