Per Lundberg fra Ørejordet kan vel best beskrives som en kunnskapens mester når det kommer til signalanlegg. Selv 22 år etter at han gikk av med pensjon har Bane NOR fortsatt behov for hans kompetanse. Heldigvis er han ikke vond å be.
I Norge baserer svært mange av signalanleggene som togene benytter seg på gammel teknologi. Enkelte steder er den faktisk over 100 år gammel. Kunnskapen om disse anleggene forvaltes fortsatt til stor del av den eldre garde. Det vil si pensjonister. En av de fremste, om ikke den aller fremste på feltet bor faktisk i Moss. Selv om han i dag er en sprek 85-åring, så tar han fortsatt jobber for Bane Nor.
Stort og smått
Per Lundberg ble født i Moss, men han vokste opp på Kolbotn med en pappa som konduktør og jernbanen som nærmeste nabo. Som far, så sønn. Etter avtjent verneplikt starten han opp en karriere i NSB som skulle vise seg å vare hele yrkeslivet ut. Med fagbrev som stillverksmontør eller signalmontør som det heter i dag fikk hele Østlandet som sin arbeidsplass. Han var med på å både prosjektere og bygge opp sikrings og signalanlegg. Signalmontøren fra Moss steg raskt i gradene. I 1960 ble han både elektroformann og førstemontør. Etter hvert ble han også områdesjef for signalavdelingen på Østfoldbanen.
Fagmann til fingerspissene
Er det en ting Per Lundberg innehar så er det fagkunnskap. Han er rett og slett et vandrende leksikon innenfor jernbanens signalanlegg. Det har ført til at han i flere år etter at han gikk over i pensjonistenes rekker har jobbet over 1000 undervisningstimer i året ved Jernbaneskolen og etter hvert Norsk Jernbaneskole når den byttet navn. Tre av lærebøkene om releanlegg som benyttes som oppslagsverk i dag er forfattet av mossingen i samarbeid med to andre pensjonister og modelljernbanen i klasserommet er selvfølgelig hans mesterverk.
Viktig innføring
Når vi ber Lundberg om å tenke tilbake og trekke frem en spesiell hendelse som har betydd mye for norsk jernbanedrift kommer svaret raskt.
– Da må vi tilbake til 1963. Det var da den første fjernstyringen av signalanleggene kom. Det var store saker. Først ut var Ofotbanen på grunn av utvinningen av malm fra Kiruna, men senere fulgte andre baner etter. Disse anleggene fikk navnet 63-anlegg og det benyttes faktisk den dag i dag. I forhold til kunnskap om dette har fortsatt den yngre garde svært mye å lære, forteller pensjonisten.
Korpsgutt
Som 80-åring ble Per Lundberg tildelt Kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste i NSB. Det er imidlertid ikke bare som yrkesaktiv at mossingen kan vise til et langt og trofast bånd. Den kan han også som klarinettist. I godt over 60 år har han vært med i Jernbanens Musikkorps. På hjemmebane er det Moss Gamle Guttemusikkorps som gjelder. Et svært viktig forankringspunkt i Lundbergs pensjonisttilværelse.
Sjef for egen bane
Selv om pensjonisten fra Moss har tonet litt ned på arbeidsmengden de siste årene, så brenner han fortsatt like mye for jernbanens historie. Som den ihuga togentusiast han er har selvfølgelig sin egen modelljernbane hjemme på Ørejordet. I løpet av vår samtale får vi audiens i leilighetens aller helligste rom. Synet som møter oss er rett og slett imponerende. Da sikter vi ikke nødvendigvis til størrelsen på banen, men på alle detaljene. Dette er forseggjorte greier. Den blir til og med drevet av kjøreledninger, noe vår fotograf fikk erfare da han lente seg litt for langt frem. Det er liten tvil om at herr Lundberg er en liten smule stolt når han forteller om sin
– Alle gutter liker jo å ha et hobbyrom og her ser du mitt. Det som er artig med denne banen er at den er bygd opp med mye originalt utstyr som har vært i daglig bruk rundt om i landet. Det er viktig å ta vare på historien, og noen ganger kan du til og med få bruk for den på ny, smiler Lundberg med den gamle NSB-lua på. På bordet svinger toget seg rundt på skinnegangen mens lysene blunker og klokkene man kjenner fra jernbaneovergangene kimer. Er man først en ekte jernbanemann, ja da skal det fungere. Hjemme hos Per Lundberg snakker vi ikke om buss for tog.
Tekst: Petter Andresen – Foto: Jørn Mortensen
