I følge Wikipedia er Aqua vitae (også skrevet aqua vitæ; latin, «livets vann») er et gammelt navn fra minst tidlig på 1400-tallet for en konsentrert vannløsning av etanol. Begrepet er generelt et generisk navn for alle destillerte former, og kom etter hvert til å referere særskilt til destillerte alkoholkonsentrater.
Aqua vitae var vanligvis fremstilt ved destillasjon av vin, og er noen ganger kalt «Vinens sjel» i engelske tekster. På fransk finnes også betegnelsen eau-de-vie for sprit og brandy. Aqua vitae er også opprinnelsen til det norske ordet akevitt, som henviser til skandinavisk krydret brennevin med fra 36 til 41, 5 volumprosent alkohol.
Juleakevitt
Selv om vi med sikkerhet kan fastslå at det ble drukket akevitt til jul før Gilde dro til med Juleakevitt i 1988, er det kanskje dette som regnes som årstallet for juleakevitten. Hadde det ikke vært for at en næringsmiddelkjemiker Halvor Heuch søkte nye utfordringer i 1986 og studerte alt han kom over av resepter, maserasjon, krydderdestillasjon og fatmodning, hadde det neppe blitt gitt klarsignal for å eksperimentere litt. Eller – som destillatøren sa: Det ble gitt åpning for å lage en juleakevitt.
Spørsmålet nå var om nordmenn, som frem til nå hadde brukt Tyskernes metode til å fjerne smak – putte flaska i fryseren, var modne for en slik smaksopplevelse. Spenningen var stor da smaksbomben fra Gilde ble presentert til jul. Ville den gjennombarkede nordmannen servere dette livets vann uten at flaska hadde besøkt fryseren?
Selv om utsalgenes ekspeditører ble instruert i å videreføre informasjonen om anbefalt serveringstemperatur, var det nok mange her i furet værbitt som fortsatte med en serveringstemperatur på minus siden.
Neste års akevitt
Optimistisk ble det produsert 100 000 liter akevitt til jul det året. Totalkonsumet den gang lå totalt på rundt 700 000 liter akevitt i året. Om det var med i beregningen, eller om det var av ren tilfeldighet, har vi ikke klart å bringe på det rene, men all juleakevitten det året ble ikke utsolgt. De usolgte flaskene ble returnert, åpnet og helt tilbake på fatene som skulle bli neste års juleakevitt. På denne måten fikk juleakevitten året etter en basis av det første årets juleakevitt i seg. Og slik har det fortsatt i alle etterfølgende år. Den juleakevitten fra Gilde som du gleder deg til å kjøpe til julematen i år, har fremdeles en liten slant av den berømmelige juleakevitten fra 1988 og alle de etterfølgende årgangene i seg. Ikke rart den er god – hvis den serveres i romtemperatur (16-17 grader)
Kraftige og smakfulle
De første årene var juleakevittene karakterfulle, kraftige og litt sterkere enn dagens utgaver. De ble gradvis «snillere» opp gjennom 90 årene basert på tilbakemeldinger fra stadig fler nytere av dette livets vann. Konsumentene mente etter hvert at når akevitten kunne serveres i riktig temperatur ga den så mye smak at nytelsen satt i så lenge at den godt kunne lages noe mindre kraftfull og noe mer alkoholsvak. Nedgangen fra 42,5 til dagens 40 volumprosent har vist seg å være ideelt for å maksimere nytelsen av dette livets vann.
Dette eventyret som startet i 1988, har utviklet seg til å bli den mest foretrukne akevitten på de fleste julebord i Norge. Selvfølgelig har Løiten, Lysholm, Gammel Opland og Simers sine standhaftige tilhengere, men skaren som venter på at Gildes juleutgave skal komme i hyllene, vokser for hvert år.
Lokal utgave
I Moss har vi også gleden av å ha vår helt egen akevitt, nemlig Morsa Akevitten. Oppskriften ble funnet i Gerners gamle papirer og realisert etter iherdig innsats av Jon Roth Nilsen. Dette er en smakfull og aromarik akevitt som passer godt til julematen ved siden av en juleøl etter oppskrift fra gamle Moss Bryggeri.
Morsa akevitt er likevel så rund og talentfull i munnhulen at den med stor suksess kan benyttes som en avec til kaffen etter et smakfullt måltid som julemiddagen er.
Med over 300 ulike smaksvarianter av akevitt som produseres i Norge, er det ikke lett å finne seg en favoritt. I tillegg har vi ca. 40 ulike varianter som importeres fra andre land. Det eneste vi kan garantere når smakstestene settes i gang, er at det vil variere fra store variasjoner, til mange som nesten er like. Men, de aller fleste er gode….
Kilder:
Wikipedia
Godt drikke
Tekst: Ivar B Johansen
Foto: Jørn Mortensen
