I 1969 hadde hun sin aller første arbeidsdag i forretningen til Harald Myhre på Ørejordet. Mandag 30. august hadde Kirsti Risan sin aller siste arbeidsdag. 52 år i dagligvarebransjen, inkludert 22 år i REMA 1000-butikkene i Midtveien og senere Ryggeveien, er et avsluttet kapittel. Vel blåst!
– Det blir spesielt. Litt rart og vemodig, selvfølgelig, sa Kirsti Risan da vi møtte henne noen dager før siste kveldsvakt skulle unnagjøres. Og forståelig nok blinket det en liten tåre i øyekroken der og da.
Kirsti var bare 16 år da hun begynte å jobbe hos faren til Petter Myhre – i det mange vil huske som Harald Myhres dagligvareforretning i Hans Nielsen Hauges vei på Ørejordet.
– Jeg jobbet litt i kiosken og noe i kassa, men mesteparten av tida var jeg i kjøttdisken, erindrer hun.
Kirsti jobbet hos Myhre i tre år. Så fikk hun sin første sønn. Etter to år var hun tilbake. Men etter ytterligere to år, i 1977, kom nummer to til verden.
– Et par år senere sluttet jeg hos Myhre, for vi flyttet til Larkollen, og jeg var hjemme noen år med barna. Jeg begynte hos Thorvaldsen etter hvert og var der i 13 år, forteller hun.
Jobbet med frukt
Så traff Kirsti en dame som jobbet hos Petter Myhre i REMA 1000-butikken i Midtveien. Hun kunne fortelle at de trengte folk i fruktavdelingen der.
– Det passet bra. Jeg var ute etter å skifte beite, så i 1999 begynte jeg som fruktansvarlig, redegjør hun.
Siden har hun vært i REMA-systemet – først i Midtveien og fra 2008 i Ryggeveien. Der har Petter Myhre for lengst overlatt rorkulten til svigersønnen Roger Hansen og datteren Nina Cecilie Myhre Hansen, som sammen styrer skuta med stø hånd.
«Myhre-ringen» er sluttet, med andre ord!
Sosialt treffpunkt
Kirsti Risan har altså vært i bransjen i over et halvt hundre år – med en del naturlige avbrudd. Når du leser dette, er yrkeskarrieren hennes slutt. Og hovedpersonen nyter sannsynligvis tilværelsen på langt sydligere breddegrader.
– Jeg tar sjansen på å reise til Tyrkia på fjorten dagers ferie, svarte hun på spørsmålet «Hva nå»?
– Hva er det beste du tar med deg fra 22 år i REMA 1000?
– Det er møtet med alle de koselige kundene. Jeg har koselige kolleger også. Det er ikke det. Mange av «vårs godt voksne» har vært med lenge og blitt godt kjent. Men kundene…
– Får du tid til å stifte nærmere bekjentskap med alle disse kundene der de haster forbi kassa?
– Etter 22 år så gjør jeg det, altså. Jeg har kunder som har vært med helt fra tiden på Ørejordet. Det er jo et sosialt treffpunkt for eldre mennesker, dette her.
Kan si ifra
Også kjøpmann Roger synes det er vemodig at én av veteranene forlater skuta.
– Klart det. Kirsti har alltid visst å si ifra. Det er en god egenskap. Og så har hun vært verneombud – i to omganger, faktisk. Det er jeg veldig glad for, sier sjefen.
– Foruten å reise, Kirsti; hva annet kommer du til å fylle dagene med framover?
– Jeg elsker å lese. Ikke lydbøker. Jeg må holde bøkene. Og ikke har jeg hjerte til å kaste dem heller, humrer hun.
Per L. Johansen (tekst)
Jørn Mortensen (foto)
