Morten Grønli har jobbet helt siden han gikk på barneskolen, og har aldri gruet seg til å gå på jobb, selv om det har vært mer enn rimelig strevsomt enkelte ganger. Og han har ingen planer om å gi seg, selv om han har solgt forretningen. Eller?
Morten er født på Moss fødehjem i 1961, og vokste opp på Vang.
– Og det er ikke Vang i Larkollen, Vang er en egen krets, presiserer han, med godlynt adresse til byens aviser og andre publikasjoner.
– Skal huske det. Hvordan var det å vokse opp der, da?
– Veldig fint, vi klatret i trærne og løp i skogen. Jeg var aldri med på noe organisert idrett, men hadde alltid nok å gjøre. Og så jobbet jeg på gårdene, tok opp poteter og gulrøtter og satte løk.
Etter barneskolen på Vang, som nylig var blitt flerdelt, og hvor Mortens far var rektor, bar det av gårde til ungdomsskolen på Ekholt.
– Ble dere busset dit, da?
– Nei, vi syklet.
– Nå er vel trafikken på Larkollenveien ikke til å spøke med?
– Det var ikke noe problem den gangen, vi kunne sitte og skrive bilnummer en hel dag og få syv nummer.
Varnaveien
Da han begynte på videregående på Kirkeparken valgte han økonomisk linje.
– Du hadde allerede bestemt deg for å bli forretningsmann?
– Nei, jeg har aldri hatt noen strategisk planlegging på det området, jeg har bare jobbet, og så har ting skjedd ganske tilfeldig.
Tilfeldig eller ikke, på slutten av militærtjenesten begynte han å søke jobber, og han søkte bredt. Fikk mange avslag, men fikk napp nederst i Jernbanegata i Moss, hos Lybo utebelysning. Han dimitterte på en fredag, og var i jobb på påfølgende mandag. Det var i 1981, og siden har han vært i belysningsbransjen.
– Og der har det vært greit å være?
– Absolutt, selv om det tidvis har vært strevsomt.
Etter noen år i Lybo gikk de danske eierne konkurs, og Morten etablerte lampebutikk i Skipvet. Etter kort tid ble det ledig lokaler i Varnaveien, og han startet i 1989 opp Varnaveien lamper og elektrisk som daglig leder og driftsansvarlig med en eierandel på ti prosent.
– Det ble tyngre enn jeg hadde forestilt meg, dette var på slutten av jappetida, og mange økonomiske piler pekte nedover.
Solgte
Tidlig på nittitallet overtok Morten Grønli alle aksjene i Varnaveien, og satt med en bedrift som var i en svært vanskelig situasjon. Han måtte gå inn i forhandlinger med hver enkelt kreditor, og fikk til avtaler som gjorde det meningsfylt å drive videre. Men det betød hard jobbing mer eller mindre natt og dag i en lang og tøff periode, inntil omsetning og inntjening begynte å gi et pusterom. Derfra gikk betydelig meget bedre, og han overtok etter hvert Sellebak lamper og elektrisk, hvor de tredoblet omsetningen, og overtok også Horten lamper og elektrisk.
Morten og hans mannskap drev den etter hvert kjente og kjære lampebutikken i Varnaveien som frittstående bedrift i konkurranse med kjedene i nesten 20 år, og det gikk greit. Men da direktøren i Christiania belysning viste interesse for oppkjøp, var Morten villig til å vurdere det.
– Butikken var ikke noen baby som jeg for enhver pris ville beholde, og jeg tror neppe noen av sønnene mine var interessert i å drive videre, så løsningen ble at vi solgte, og jeg fortsatte som daglig leder.
I tillegg til butikken driftes også Christiania belysnings netthandel fra Moss, og de har en stor avdeling med mer eksklusive designlamper, med blant andre Poul Henningsens og Verner Pantons klassikere.
– Og dem selger vi flere av hver uke.
– Dyre saker?
– Ikke nødvendigvis, men Henningsens «Konglen» koster 54 000 kroner. Den solgte vi to av på en uke.
Varaordfører
Men det har ikke bare vært butikk og jobb for Morten Grønli. På slutten av syttitallet møtte han Bente fra Kambo på et møte i Rygge Arbeiderparti. Hun er opprinnelig frisør, og har drevet i Moss og Våler, men kom tidlig med i forretningsdriften. Og hun har en betydelig del av æren for resultatene som er oppnådd, presiserer Morten Grønli.
De kjøpte hus på Fuglevik for omkring tredve år siden, og bodde der fram til det brant i juni i år. Nå bor de i leid bolig i nærheten, i påvente av å bygge opp igjen huset hvor de vil fortsette å bo sammen med sine to sønner på 15 og 17 år.
Tilbake til unge Morten på Vang, han opplevde tidlig et samfunnsengasjement, og meldte seg i 1976 inn i Arbeiderpartiet etter å ha lest alle partiprogrammene nøye. Da var han 15 år gammel.
– Hadde det hjemmefra, kanskje?
– Faren min representerte Ap i kommunestyret, men jeg tror nok valget mitt var en ganske selvstendig beslutning.
– Hvor plasserer du deg i partiet, da?
– Jeg er nok ganske pragmatisk, løsningsorientert, og heller mot midten.
Han har sittet i kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalget i Rygge, og han har vært varaordfører. Han har også hatt en rekke andre verv, både i kommunen og i fylket.
– Har du noen gang vært usikker på partivalget ditt?
– Nei, det har jeg ikke, aldri vært i tvil.
Fisker laks
Som barn og unggutt var Morten mye i Vansjø, ikke minst på turer i egen kano. Denne interessen har også Bente, og for ikke lenge siden kjøpte de et småbruk i Våler.
– Opprinnelig kjøpte vi en hytte som lå på bruket, men da bruket ble til salgs kjøpte vi det. Dermed satt vi med 15 mål dyrket innmark med driveplikt.
– Hvordan gjør dere det, da?
– Der har vi plantet 800 bringebærplanter, og så driver vi litt med poteter. Og så trekker vi oss tilbake dit for å lade opp.
– Har dere vurdert å flytte dit?
– Nå skal vi fortsette å bo på Fuglevik, så får vi se etter hvert. Sånn som det er nå er det ikke noe alternativ å flytte dit opp.
Og så er han jamen daglig leder for håndballklubben HK Rygge, også.
– Gammel håndballspiller?
– Ikke på noen måte, jeg har vel knapt nok kastet en ball, nei det er sønnen mine som er grunnen til at jeg har kommet inn i miljøet. Men jeg trives godt der, synes det er hyggelig å følge opp. Og så liker jeg dugnadsånden som er i klubben.
– Hvordan får du tid til alt dette, da?
– Det går greit, jeg gjør andre ting, også. Jeg må ha et par uker med laksefiske og bærplukking hver sommer, ellers er det noe som blir helt gæernt.
– Hvor fisker du laks?
– På hjemtraktene til moren min i Trøndelag, der har vi overtatt et gammelt hus som har vært i familien, og der fisker jeg laks på gammalmåten, med mark.
– Ok. Har du noen tanker om å pensjonere deg?
– Jeg trives i jobb, men lever slett ikke for å jobbe. Jeg har kanskje en plan, er ikke helt sikker.
– Har det noe med 62 år å gjøre, og et småbruk i Våler?
– Ikke noe er avgjort.
Lars Rune Debes tekst og foto
