Helt siden hun var en liten jente har Line Svingen (51) hatt en dragning mot Afrika, men det var først i godt voksen alder at hun levde ut drømmen. Nå har hun til og med kjøpt seg et hus i landet hvor tittelen på nasjonalsangen passer godt med hennes egen beskrivelse, «Oh Uganda, Land of Beauty». Da tenker hun ikke først og fremst på den storslåtte naturen og det behagelige klimaet, men på alle de flotte menneskene hun har møtt på veien. Spesielt alle kvinnene og deres barn.
Mossingen Line Svingen er utdannet helikopterpilot og har jobbet hele 22 år i forsvaret. I løpet av disse årene har hun blant annet vært skvadronssjef for 720 skvadronen på Rygge flystasjon og hun har også flere utenlandsoppdrag bak seg. Det var i løpet av tiden utenlands at hun fikk føle på kroppen hvor liten del av all hjelpen som ble gitt, som var rettet direkte mot kvinner og barn. I 2010 bestemte hun seg for å søke permisjon fra forsvaret. Det var da det hele startet. Nå ni år senere kan hun med hånden på hjertet si at hun faktisk har betydd en forskjell for mange fattige kvinner i hovedstaden Kampala i Uganda og eventyret stopper på ingen måte her.
Tok det rette valget
At valget til slutt falt på Uganda når Line Svingen skulle starte opp et prosjekt i Afrika var faktisk relativt tilfeldig. Hun hadde imidlertid satt opp noen kriterier for seg selv som måtte innfris.
– For det første måtte det være et land som ikke var i krig. Allerede der ble en god del land ekskludert fra listen. Deretter måtte de være engelsktalende. Det er dette fremmedspråket jeg selv behersker best og som jeg føler meg trygg på å både bli forstått og ikke minst i forhold til å forstå andre. I tillegg måtte det være et stort behov for hjelp. På bakgrunn av dette var det naturlig å se mot Øst-Afrika. Til slutt falt valget på Uganda og det vil jeg si har vært et godt valg på alle mulige måter. Uganderne er faktisk det mest vennlige folkeslaget jeg noen gang har møtt på, forteller hun.
Svingen og sydamene
Det var i 2011 at Line Svingens første prosjekt så dagens lys. I sammen med to venninner startet hun opp et arbeid i Kampala hvor målsettingen var å hjelpe voksne damer til å kunne stå på egne ben økonomisk. Dette prosjektet var hun en del av frem til 2015. I løpet av disse årene hadde hun alene fundraiset over to millioner norske kroner inn i fellesskapet, i form av blant annet symaskiner, aggregater, solcellepaneler og ikke minst midler til utdanning. Uenigheter på ledelsesnivå i forhold til veien videre for prosjektet ble til slutt tungen på vektskålen for Svingen. Hun trakk seg stille ut, men det skulle ikke gå lange tiden før hun på ny ble involvert. Mange av de lokale damene hadde på ingen måtte glemt mossingens engasjement og ærlighet.
– Det var rart med det, men det skulle faktisk ikke gå lange tiden før de var på tråden. De følte seg rett og slett sviktet og ønsket ikke lenger å være en del av prosjektet. Deres store drøm var å klare å stå på egne ben og det forstod de at de ikke kom til å klare uten hjelp. Det var her de trengte min bistand. Jeg hjalp damene med mikrolån slik at de kunne gå til anskaffelse av egne symaskiner. I tillegg bisto jeg de i forhold til å starte opp deres egen organisasjon som fikk navnet Helping Hands. Nå er de 11 fantastiske kvinner som tjener til livets opphold ved å selge egenproduserte produkter som handlenett, pc-vesker, klær og mye annet. Faktisk er det mange mossinger som farter rundt med handlenett fra Helping Hands, eller Nabakka by Helping Hands som produktene deres heter. Nabakka er faktisk mitt ugandiske navn, og det at de ønsket å benytte seg av dette navnet på de flotte produktene de lager gjør meg bare ekstra stolt av de, forteller Svingen rørt.
Har fremtidsplanene klare
Selv om det første prosjektet i Kampala nå er et avsluttet kapittel for den tidligere sjefen for 720 skvadronen på Rygge, så betyr ikke det at hun har ligget på latsiden. Den driftige mossekvinnen og hennes familie har allerede kjøpt en tomt på hele 20 mål i landsbyen Kiwoko for å kunne realisere en drøm hun har båret på i lang tid.
– I løpet av min tid i Kampala har jeg sett at det er mange barn som ikke har det slik de burde. Flere av de blir blant annet utsatt for trafficking (les sexhandel). Derfor har jeg bestemt meg for å starte opp et barnehjem. Hvis jeg skal makte å hjelpe noen av de som trenger det som mest, så kan jeg ikke gjøre det der barna bor. Da blir det for kort vei tilbake til elendigheten. Derfor har vi kjøpt en stor tomt i Kiwoko som i første omgang skal huse et barnehjem, hvor de blant annet skal drive med både jordbruk og husdyrhold. Et av målene er at hjemmet skal være nærmest selvforsynt når det kommer til mat. På sikt ønsker jeg at barna skal bli en del av en internatskole, og ser vi enda lenger frem i tid så ser jeg også for meg at barn i Kiwoko skal bli tilbudt en skoleplass her. Et overordnet mål er å lære disse barna til å bli gode borgere i eget land, og vise de at det er mulig å kunne stå på egne ben og at de faktisk har en framtid. Før vi kommer så langt at vi setter spaden i jorden vil jeg forsikre meg om at alt ligger til rette. Det siste jeg ønsker er å gi disse barna falske forhåpninger. Navnet har jeg imidlertid klart. Det skal hete Mind & Heart HAVEN, forklarer hun.
Mitt andre hjem
Selv har Line Svingen valgt å kjøpe seg et hus i Kampala. Høyt oppe i en av åsryggene utenfor sentrum av hovedstaden holder hun og familien til når de er på besøk, men nå begynner det faktisk å bli en god stund siden sist. Det merkes.
– Jeg har hatt abstinenser en god stund allerede, men heldigvis finnes det måter å opprettholde kontakten på. Jeg vil vel påstå at jeg er i kontakt med venner og bekjente nærmest ukentlig via Skype og mail, men ingenting kan erstatte det å være fysisk til stede. Uganda er mitt andre hjem og jeg gleder meg stort til å kunne reise tilbake for å gjøre unna den lokale handelen hos kjøpmannen i skuret på hjørnet, avrunder hun fornøyd.
Tekst: Petter Andresen
Foto: Jørn Mortensen/Privat
