Nøyaktig 187 meter fra støy og trafikk i Varnaveien kommer man til en oase hvor det hersker ro og fred. Jeg er opptatt av å skape en stressfri sone. Her skal folk kunne slappe av og finne roen. Med uhøytidelig stemning, avslått mobiltelefon og lave skuldre begynner folk å snakke sammen, det erfarer vi gang på gang, sier Ann Elizabeth Molvig på Kallum Søndre.
I 2006 startet de med lukkede selskaper og tre år senere flyttet hun og ektemannen Karl Otto inn i hovedhuset og utvidet driften på Kallum til galleri. – Vi hadde 40 utstillere hvert år og til sammen har vi nå hatt 160 utstillere. Du skulle bare visst hvor mange lokale kunstnere som finnes, sier Ann Elizabeth. Eldstemann var 92 år. Han hadde tegnet siden han var 10 år og aldri hatt utstilling noen gang. Han solgte i bøtter og lass. Det er så inspirerende! Etter hvert merket vi at folk spurte «kan ikke vi komme til dere å drikke kaffe?» Og jeg tenkte, jo hvorfor ikke. Og da var den kreative prosessen i gang. I godt voksen alder, etter 20 år i jobb på et tannlegekontor startet hun opp med café i helgene og det har virkelig blitt en suksess. Det er nok 2-300 personer innom hver helg om sommeren, og da tar jeg ikke i, sier hun. Sommeren som var slo vi alle rekorder. Jeg serverer kun hjemmebakst og det er ikke så mange som gjør lengre.
– Er det mest lokale som kommer?
– Neida, i tillegg til folk fra distriktet har vi gjester fra Oslotraktene, fra Vestfold og mange gjennomreisende og det er utrolig hyggelig. «Takk for at dere åpner hjemmet deres for folk» er det mange som sier. I starten tenkte jeg ikke så mye over det, men det er jo faktisk det vi gjør, smiler hun.
Populære kurs
Sommerhalvåret går med til café og galleridrift og ellers i året har Kallum Søndre blitt et populært kurssted.
– Vi har mange ulike typer matkurs og merket fort at dette er noe folk trakter etter i vår tid.
– Jeg starter alltid kursene med at deltakerne må børste skuldrene. Med det mener jeg å børste bort stress og jag og prestasjonsangst. Det er virkelig noe alle burde gjøre innimellom, smiler Ann Elizabeth. Her hos oss er det ikke så viktig hvilken fasong lefsene har på lefsebakerkurs, eller om de blir helt perfekte så lenge deltakerne har hatt det hyggelig og faktisk lært en gammel håndtverkstradisjon. På disse kursene kommer det en del unge mennesker også og gjerne flere generasjoner sammen. En gang kom det to unge gutter fra Oslo som hadde fått kurset i gave. Er det rart man blir glad, det er utrolig hyggelig! Og så må jeg jo nevne at vi har vært med i TV-programmet «Smaken av Norge». Tenk det, lille Kallum Søndre, det er jo stas, sier hun. I tillegg har både Norsk Ukeblad og bladet Familien vært på besøk. Selv har Ann Elizabeth gått på Raulandakademiet for å lære om gamle baketradisjoner i tillegg til en del andre kurs. – Jeg må holde meg oppdatert og hente inspirasjon og ikke minst vite litt mer enn de som kommer på kursene. Alle kursene er nybegynnerkurs, sier hun.
En greker i Moss
Matkursene våre er som sagt blitt populære og det kan jeg blant annet takke den gresk- italienske kokken Nikolas Rikos for. Han bor og jobber i Moss og holder i tillegg matkurs. Nikolas er en stor inspirasjon for kursdeltakerne og holder jevnlig kurs her hos oss. Han lager de deiligste retter fra det italienske kjøkken og lærer deltakerne om mat fra hele Italia, samme rett laget på helt forskjellige måter avhengig av hvilken region man er i. Kursdeltakerne får smake mange forskjellige retter etter hvert som de lages og smaker også på viner som passer til. Nikolas har som leder av Grønli Gård Vinklubb mye kunnskap om vin, og deler nyttige tips om italiensk vin.
Den populære kokken har i tillegg tapaskurs med gresk og
italiensk mat, pastakurs, viltkurs og hverdagsmat. Så her burde det være noe for en hver smak, sier Ann Elizabeth.
– Er det nødvendig med forkunnskaper for å melde seg på
matkursene?
– Nei, det er absolutt ikke viktig. Også her vil jeg poengtere at det er uhøytidelig stemning og man trenger ikke ha prestasjonsangst. Kom som du er og nyt en hyggelig kveld, det er formålet.
Teamwork
– Driften av Kallum Søndre og med alt som foregår her har gitt både meg og min ektemann en helt ny tilværelse. Vi er et godt team og samarbeider om oppgavene, dette hadde aldri gått uten Karl Otto som støtter og hjelper.
– Det blir mye jobbing?
– Ja, det blir det, men det er dette vi liker. Det er mye som skal forberedes i forkant av både kurs og cafédrift, og ikke minst ryddes opp i etterkant. Invitasjoner skal sendes, mail skal besvares og det er dessuten mye forfallent arbeid både ute og inne. Vi gjør det vi er gode på, på hvert vårt felt. Dette er en mann og konebedrift og for oss er det ikke bare en jobb, det er en livsstil, sier Ann Elizabeth.
– Hvordan får dere tid til alt?
– Vi er dessverre nødt til å si nei til en god del henvendelser også, vi har rett og slett ikke kapasitet. Hvis man blir overarbeidet er jo hele vitsen borte. Vi må jo også nevne at vi har innredet kjelleretasjen med to dobbeltrom, med totalt fire sengeplasser og er offentlig godkjent pilegrimshostell. Pilegrimsleden går jo rett nedenfor her, og vi har gleden av å både huse pilegrimer på sin ferd og andre som trenger rimelig overnatting, sier hun.
Bygge nettverk
– Jeg er ikke så opptatt av markedsføring i tradisjonell forstand. Men å gjøre stedet enda mere kjent via nettverksbygging har jeg stor tro på. Det å knytte gode mennesker til dette stedet og bli gode sammen tror jeg er en oppskrift på suksess. Vi er stolte av å kunne fortelle at Kallum Søndre mottok Mosseregionens opplevelsespris i 2011. Man blir ikke god ved å drive sololøp, jeg synes det er viktig at vi som er gode på hvert vårt felt støtter hverandre. Jeg ønsker å bruke lokale aktører så langt det går og synes det er oppbyggende å være med på kurs og konferanser. Sammen er vi sterke, sier Ann Elizabeth. Vi føler oss privilegerte og er ydmyk og takknemlig som får holde på med dette. Vi er begge pensjonister og blir nok ikke arbeidsledige med det første. Men det er nå en gang slik at vi må begrense arbeidsmengden også. Man har så lyst til alt, men skjønner at det ikke lar seg gjøre. Hodet vil, men kroppen og hjertet sier ifra og det er viktig å lytte til. For i hodet blir man aldri gamme, men man må stoppe opp i blant og bare nyte små og store øyeblikk, avslutter Ann Elizabeth.
Tekst og foto: Kristin Emilie Gudbrandsen
